3 måter å møte livets utfordringer-som er du –
Tenk deg at du spiller et spill, livets spill. Du står midt i en mange-laned vei mot trafikken. Bilene kommer mot deg. Dette er livets utfordringer. Det er mange utfordringer i livet, for eksempel å finne en jobb, oppdra et barn, bryte opp med en partner, velge en karriere, og så videre. Hvordan velger du å møte livets utfordringer?
Å Møte livets utfordringer
Livet gir oss mange utfordringer. Et barn må lære å gå, snakke, sosialisere og bli voksen. En voksen har da voksne utfordringer som å få jobb, bli forfremmet, bli en krybbe og bli ADMINISTRERENDE DIREKTØR. Det er bare for domenet til en karriere. Det er forholdet utfordringer, personlige utfordringer, og så videre.
Å Passere utfordringer betyr ikke at livet blir lettere. Passerer utfordringer betyr at vi går opp til neste nivå for å løse enda større utfordringer. For eksempel, å bli forfremmet i jobben din betyr å ha mer ansvar og ha flere personer under din kostnad. Etter å ha funnet en partner, vi da har utfordringen med å bo sammen og muligens oppdra et barn.
Gjør ingenting
En måte å møte livets utfordringer på er selvfølgelig å ikke gjøre noe, og vente på utfordringer for å treffe oss. Det er en passiv tilnærming, som tilsvarer å stå midt på veien og vente på motgående trafikk for å slå oss.
for eksempel, hvis vi blir i en blindjobb og aldri finner muligheter til å vokse oss selv, vil jobbene våre en dag bli automatisert, og vi vil finne oss selv overfor utfordringen med å bli overflødig.
kanskje vi heller ikke sparte penger til pensjon, så når vi går på pensjon, står vi overfor utfordringen med å ikke ha nok penger.
vi tar tilnærmingen til å gjøre ingenting når vi generelt er resignert om livet og om våre evner til å overvinne utfordringer. Vi tror ikke lenger at vi kan kjempe og vinne over livets omstendigheter. Så vi velger å gi opp og slutte å kjempe.
Livet gir ikke mye mening. Vi opplever det som en rekke tilfeldige hendelser eller ulykker. Vi kan lett føle seg forvirret og overveldet når store problemer oppstår. Det ser ut til at vi ikke har kontroll over hva som skjer med oss.
vårt ansvarsnivå er lavt. Vi eksternaliserer alle problemer, føler at livet bare skjer med oss. Vi kan skylde eksterne enheter for våre livssituasjoner. For eksempel kan vi bli en tastaturkriger, skylde regjeringen for vannprisøkninger og utlendinger stjeler jobbene våre.
vi føler oss fanget og redde. Det er en følelse av hjelpeløshet og maktesløshet. Vi er ikke i stand til å møte livets utfordringer kraftig.
Ser frem
Det er en annen måte å møte livets utfordringer på. Vi holder øynene åpne og forventer utfordringene som kommer for oss. Vi forbereder oss på dem.
I Stedet for å vente på å bli overflødige på jobbene våre, lærer vi hele tiden og fornyer oss selv. Vi jobber for å komme videre, og sørger for at vi er verdifulle og anerkjente for våre bidrag. Vi sparer penger for våre barns utdanning, vi sparer penger for pensjonering. Vi gjør alle de riktige tingene blir vellykket i samfunnets øyne.
Et slikt liv kan være en av stadig søker stimulering. Det er et ønske om å få mer, og oppnå «suksess». Det er en følelse av misnøye, tomhet og uro. Vi projiserer denne uroen på den ytre verden, og krever alltid noe fra utenfor oss selv for å tilfredsstille oss.
Vi er redde For å bli ansett som verdiløse, så vi fokuserer våre energier på å oppnå ting og få oss til å se bra ut. Vi fokuserer på å bevise ting-bevise at vi er verdige – at vi er i stand, at vi er gode, at vi har rett.
på slutten av et slikt liv ser vi tilbake og reflekterer. Ja, det var noen oppturer og nedturer, og vi gjorde noen meningsfulle forbindelser. Vi kan ha fått makt, berømmelse eller rikdom. Vi ble respektert av våre jevnaldrende, godt ansett av samfunnet.
Imidlertid.
På dødsleiene våre kom en sykepleier og spurte oss: «angrer du?»Vi ville svare:» jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.»
I all den konstante streben forsømte vi hva livet virkelig handlet om. Vi gjemte bort hvem vi egentlig skulle passe inn og få anerkjennelse fra samfunnet.
i et slikt liv var vi uvitende om vårt sanne selv, fordi vi har undertrykt eller avvist hvem vi egentlig er for å få den kjærlighet, godkjenning og aksept vi ønsker fra den eksterne verden.
Hoppe fremover
Det er enda en måte å møte livets utfordringer på. Vi venter ikke på utfordringer for å treffe oss, og vi forbereder oss heller ikke bare på utfordringer fremover. Vi skaper våre egne utfordringer.
Fordi vi har funnet en verdi eller et formål eller en motivasjon som virkelig betyr noe for oss, slutter vi å bli passivt presset rundt av ytre påvirkninger. Det handler ikke lenger om å finne oppfyllelse utenfor, men om å uttrykke hvem vi egentlig er.
vi møter utfordringene på hodet, selv før vi må. Vi kjører mot motgående trafikk med vilje. Vi forutser fremtidige problemer og søker å løse dem før de når oss.
å leve et ekstraordinært liv krever engasjement, hengivenhet, utholdenhet, disiplin. Det krever at vi er i kontakt med våre verdier og hvem vi egentlig er. Vi må ha en retning, og en større hensikt.
i et slikt liv betyr vårt arbeid noe for oss. Vårt arbeid er ikke bare en måte å tjene penger eller å få prestisje eller berømmelse eller status. Vårt arbeid er en refleksjon av hva som virkelig betyr noe for oss, av våre dype verdier. Arbeid her er kreativt, det er lek, det er en kunst. Arbeid er hvordan vi uttrykker oss, hvordan vi tjener verden, hvordan vi gir av oss selv.
I Stedet for å bli drevet av eksterne belønninger, drives vi av indre motivasjoner. Vi streber etter mestring, for excellence, for selv-transcendens. Vi forsøker hele tiden å bryte våre begrensninger, for å overgå oss selv.
slaget utkjempes ikke lenger utenfor. Kampen blir innen. Kan vi overvinne vår frykt? Legg til side våre tvil? Bryte våre begrensninger?
Store skuespillere, kampkunstnere, kokker, åndelige lærere, idrettsutøvere – alle store som omdefinerte sitt felt, som presset kantene på menneskelig prestasjon-visste at de måtte overskride seg for å oppnå mestring, for å finne sannheten.
vi går vår egen vei, samler momentum når vi går fremover, når vi stor fart. Våre liv blir en blendende glød, og inspirasjon og fyrtårn av lys for andre.
Flytter fra å gjøre ingenting for å se fremover
- Husk at livet ikke er tilfeldig. Du har kontroll over livet ditt og omstendighetene dine.
- Fortsett fremover og fortsett å prøve. Søke å nå ut av komfortsonen for å lære nye ting og utvide deg selv. Vær komfortabel med å være ubehagelig.
- Finn håp. Ikke la resignasjon vinne. Oppsøk mennesker og hendelser som inspirerer og beveger deg.
- Godta hjelp fra andre. Du har kanskje ikke svarene, men det er folk som gjør det. La dem komme inn, la dem røre deg og veilede deg. Vær åpen.
Flytter fra å se frem til å hoppe fremover
- Finn ut hva som virkelig er viktig for deg. Finn dine verdier.
- Anerkjenn dine følelser og ikke løp bort fra dem. Jo mer du undertrykker dine følelser og nekter hvordan du føler, til mer forblir du fanget i syklusen av å bevise og krevende.
- vær sårbar. Det er greit å ikke ha alle svarene. Ikke avslutt og fortell deg selv at livet ditt er bra og at alt er bra.
- ikke avgjøre. Det er mer i livet. Søk etter sannere svar innen, gjennom ulike former som meditasjon eller coaching eller selvoppdagelse og selvutviklingsprogrammer.