ReliefWeb

ReliefWeb

Sammendrag

mange flyktninger og andre innvandrere migrerer Til Europa for å søke asyl, og med asyl et sikrere liv og bedre levebrød. NYLIGE REACH-vurderinger har funnet ut at en rekke av disse flyktningene og andre migranter mangler informasjon om lovlige migrasjonsveier når de legger ut på sine migrasjonsreiser.1 Bortsett fra asyl, er de ofte uvitende om andre typer juridiske mekanismer som vil gjøre dem i stand til å forbli lovlig i Europa.

Blant flyktninger og andre migranter er Irakere fortsatt en svært representert gruppe, den nest vanligste statsborgerskapet som kommer til Europa Via Hellas, og den tredje vanligste statsborgerskapet som søker asyl I Europa.
Pågående voldelig konflikt har fordrevet millioner Av Irakere internt og har presset tusenvis av andre til ekstern migrasjon. I 2015, 121,500 Irakere ankom og søkte asyl for Første gang I Europa. Samme år ble Det tatt 26.545 Førsteinstansbeslutninger for Irakiske asylsøkere, hvorav 15% ble avvist. I 2016, DA EU jobbet for å behandle 2015s ankomster, økte antall førsteinstansbeslutninger for Irakere til 103,190, hvorav omtrent 37% var avslag – et hopp i avvisningsgraden fra året før. Mangel på informasjon og tilgang til alternative lovlige migrasjonsveier og beskyttelse betyr To ting for Irakere. For Det Første er Irakere avhengige av asyl i stedet for andre lovlige migrasjonsveier som kan være mer hensiktsmessige for deres sak og mer sannsynlig å bli gitt, og for det andre at mange som blir avvist for asyl, føler at de ikke har noe annet valg enn å returnere til Irak. Med et så stort Antall Irakere på farten, er det behov for en større forståelse Av Irakiske flyktninger og andre migranters kunnskap om og tilgang til lovlige migrasjonsveier og andre beskyttelsestjenester.

denne vurderingen søker å bedre forstå hvilke typer lovlige migrasjonsveier Og andre beskyttelsestjenester Irakiske flyktninger og andre innvandrere er klar over og forsøker å få tilgang på forskjellige punkter under migrasjonsreisen. Videre fremhever det når, hvor Og hvorfor Irakiske flyktninger og andre innvandrere ikke får tilgang til beskyttelsestjenester.

vurderingen er basert på data samlet inn gjennom 50 semi-strukturerte intervjuer gjennomført mellom 23 og 27 juli 2017 Med Irakiske tilbakevendte I Den Kurdiske Regionen I Republikken Irak (KRI) og stor-Bagdad-regionen. Punktene nedenfor gir en oversikt over de viktigste funnene:

1. Svært få respondenter hadde kunnskap om lovlige migrasjonsveier før de migrerte fra Irak til Europa. Flertallet av deltakerne var generelt ukjent med lovlige migrasjonsveier.
   flere deltakere indikerte at de eneste kanalene for migrasjon de var kjent med var uregelmessig (for eksempel å kjøpe visum Til Tyrkia og deretter reise uregelmessig til sjøs Til Hellas). De 10 personene som var klar over lovlige migrasjonsveier, forsøkte ikke å få tilgang til dem, hovedsakelig på grunn av de høye kostnadene knyttet til visumsøknad og den lange prosedyren de forventet. Mens 18 deltakere hadde hørt om asyl, deres svar reflekterte en mangel på kunnskap rundt asylsøknadsprosedyren som mange trodde de kunne søke om asyl mens de fortsatt i Irak.

2. når De kom Til Europa, var flertallet Av Irakere kun klar over asyl som en lovlig migrasjonsvei for å forbli I Europa. Bortsett fra asyl, visste få personer om andre mekanismer. Trettitre personer var klar over og prøvde å få tilgang til asyl. Tjueen av de 33 deltakerne ble nektet, mens de andre tolv forlot Europa før de mottok en beslutning om søknaden deres. Bare en mann ble innvilget asyl.

3. mens 19 deltakere var klar over muligheten til å anke en negativ asylbeslutning, prøvde bare tre personer å få tilgang til klageprosedyrer. Respondentene hadde generelt ikke tillit til at de ville få asyl når de appellerte. De har også beskrevet prosessen som tar for lang tid.

4. Svært få deltakere var klar over andre beskyttelsestjenester som kunne ha lovlig gjort dem i Stand til å bli i Europa. Av de 50 respondentene visste bare to om subsidiær beskyttelse og bare fire visste om midlertidig beskyttelse.

5. Bare en deltaker i 50 rapporterte ny kunnskap om lovlige migrasjonsveier og andre beskyttelsestjenester ved retur til Irak. Til tross for en antagelse basert på tidligere forskning, at ved retur individer ville diskutere migrasjon med venner, familie og medlemmer av samfunnet og sannsynligvis lære om veier de ikke hadde vært klar over tidligere, dette ikke synes å skje.8 det store flertallet av returnerte rapporterte ikke å ha lært av noen nye lovlige migrasjonsveier eller andre beskyttelsestjenester siden de kom tilbake til Irak.

6. Til Slutt, når de ble spurt om hvilke typer lovlige migrasjonsveier og andre beskyttelsestjenester de ønsket at de hadde kjent om før migrasjon eller mens De fortsatt var I Europa, rapporterte 34 returnerte ut av 50 ingen. Resten uttrykte et ønske om å ha blitt bedre informert om eksisterende lovlige migrasjonsveier eller andre beskyttelsestjenester før migrasjon eller mens de var I Europa, med halvparten av dem som rapporterte at de ønsket at de hadde visst om subsidiær beskyttelse spesielt.