Løse Sør-Afrikas arbeidsledighet: kan turisme, hagebruk, agro-prosessering eller logistikk holde nøkkelen?
Siden utbruddet av demokratisk styre I 1994 har Sør-Afrika opplevd beskjedne reduksjoner i husholdningenes fattigdomsnivå, kombinert med høy og økende ulikhet. Som andre Steder I Afrika er spesielt bekymret for ungdommen (de mellom 15 og 24 år) arbeidsledighet, som har gått oppover siden 2008. Mer presserende er imidlertid At Ved 56 prosent Er Sør-Afrikas ungdomsledighet betydelig høyere enn i komparatorland. Videre Produserer Sør-Afrikas nåværende økonomiske vekstbane ikke volumet og typen jobber som kreves for å reversere disse trendene i ulikhet og arbeidsledighet.
Christopher Rooney
Forskningsanalytiker, Utviklingspolitisk Forskningsenhet-Universitetet I Cape Town
Zaakhir Asmal
Seniorforsker, Utviklingspolitisk Forskningsenhet-Universitetet I Cape Town
Dessverre, i Sør—Afrika, har produksjonen-tradisjonelt en av de største arbeidsgiverne av lavfaglige arbeidstakere—opplevd en årlig vekst på mindre enn 1 prosent mellom 2010 og 2018. Samtidig har den økonomiske aktiviteten skiftet mot finans-og samfunnstjenester, som er relativt høyproduktive sektorer der jobber er mer sannsynlig å være høyt kvalifiserte. Med denne vekstbanen uegnet til å produsere jobbene som kreves i landet, vurderer vi om en rekke «industries without smokestacks» (IWOSS), som deler en rekke egenskaper med industrien, kan ha potensial Til Å takle Sør-Afrikas høye nivåer av ulikhet og arbeidsledighet.
VIKTIGERE, IWOSS sektorer har potensial til å absorbere lav-og middels dyktig arbeidskraft – en viktig fasett For land som Sør-Afrika med et stort antall arbeidsledige som er overveiende lavt kvalifisert. De er også omsettelige, har relativt høy verdiskaping per arbeidstaker, viser kapasitet for teknologisk endring og produktivitetsvekst, og viser noen bevis på skala-og/eller agglomerasjonsøkonomier.
Relaterte Bøker
-
Låse Opp Afrikas Forretningspotensial
Ved Landry Signé2020
VI spesielt vurdere potensialet I IWOSS sektorer av turisme, hagebruk, agro-prosessering og transitt handel (logistikk) basert på deres evne til å skape flere typer jobber på tvers av ferdigheter spekteret I Sør-Afrika. Vårt siste arbeidsdokument, der vi vurderer sysselsettingspotensialet i disse fire sektorene gjennom kvantitativ analyse og faste undersøkelser, finner AT IWOSS – spesielt turisme og hagebruk—har en rolle å spille i å generere antall og typer jobber som kreves for å takle ungdomsledighet i Sør-Afrika.
2 vekstbanescenarier foreslår ulike utfall for jobbskaping
Mer spesifikt, i papiret anslår vi antall jobber som skal opprettes på tvers av sektorer mellom 2019 og 2028, samt om ferdighetene som kreves for å støtte disse jobbene, vil være tilgjengelige i ungdomsstyrken ved å vurdere sektorkompetansegapet—gapet mellom settet av ferdigheter som er tilgjengelige i befolkningen og settet av ferdigheter som kreves av sektoren—på tvers av yrker. Vi tilbyr to scenarier for disse beregningene: 1) Sør-Afrikas nåværende vekstbane, og 2) et høyere vekstbanescenario der en høyere grad av jobbskaping brukes på de fire utvalgte IWOSS-sektorene.
under dagens vekstbane finner Vi At SELV Om Sør-Afrika allerede er på EN IWOSS-intensiv vekstbane, KAN IWOSS-sektorene som er mest intensive i sysselsetting av lavfaglige arbeidere (hagebruk og agro-prosessering) forventes å utgjøre bare 11.1 prosent av økningen I IWOSS-sysselsetting mellom 2019 og 2028. Når det gjelder ferdighetsgap, viser fremskrivninger at det vil være et overskudd av ferdigheter i ungdomsarbeidsstyrken for jobber på alle utdanningsnivåer, med overskuddet redusert betydelig fra over 1 million individer for både videregående og fullført videregående opplæring, til bare 33 900 for jobber som krever en post-graduate grad. Den betydelig lavere overskudd av personer med høyere utdanningsnivå understreker mismatch mellom ferdigheter forsyning og ferdigheter etterspørsel i Sør-Afrika. Med Andre ord Har Sør-Afrikas vekst blitt stadig mer konsentrert i tjenestesektorer der sysselsettingen er mer sannsynlig å være høyt kvalifisert, mens flertallet av befolkningen har hatt, og fortsetter å ha, lave utdanningsnivåer. Denne trenden har ført til et betydelig overskudd av lavt kvalifiserte personer for sysselsetting, som på dagens vekstbane kan forventes å øke i fremtiden.
i scenariet for høyere vekstbane vil turisme og hagebruk utgjøre henholdsvis 20 og 6 prosent av sysselsettingsendringen mellom 2019 og 2028 (Tabell 18). Gitt det store antallet personer med videregående eller lavere utdanning, tyder våre prognoser på at det vil være et tilstrekkelig antall personer til å oppfylle nye jobber i lavfaglige yrker selv i høyere vekstscenariet. Derimot er det sannsynlig å være en utilstrekkelig tilførsel av personer med forutsetning kvalifikasjoner i forhold til nye arbeidsplasser i høyt kvalifiserte yrker I IWOSS sektorer. For ungdom å være ansatt i disse yrkene, vil målrettet støtte være nødvendig for å sikre at de får de nødvendige kvalifikasjoner.
Firmaundersøkelser avslører kompetanseunderskudd selv om enkeltpersoner har de nødvendige kvalifikasjonene
for å supplere implikasjonene av de forutsagte vekstbanene for sysselsetting, samt vurdere kompetansegap, gjennomførte vi undersøkelser med flere firmaer i IWOSS-sektorene. Våre faste undersøkelsesresultater tyder på at mens turisme og hagebruk gir størst mulighet til å absorbere lavt kvalifiserte personer, faller agro-prosessering og transitthandelsindustrien mot høyere dyktige personer. Spesielt, når det gjelder fremtidige formelle ferdighetskrav, indikerte de fleste undersøkte firmaer at en videregående opplæring ville være tilstrekkelig til å oppfylle nye yrkesroller. En mye mindre andel av roller vil kreve en post-sekundær (sertifikat/diplom) kvalifisering.
undersøkelsen undersøkte også kompetanseunderskudd i seks kompetansegrupper. Vi finner høyt kompetanseunderskudd i visse nøkkelferdighetsgrupper (grunnleggende, sosial og ressursforvaltning), noe som tyder på at det å finne ungdom til å fylle fremtidige stillinger i de fleste av disse sektorene fortsatt kan være utfordrende. I lys av den transformative effekten Som Den Fjerde Industrielle Revolusjonen vil ha på arbeidsmarkedet, spurte vi også respondentene om verdien av digitale ferdigheter. Viktigere er det at slike ferdigheter vil bli stadig viktigere på mellomlang sikt, og det vil være lite rom for fremtidige ansatte som ikke har i det minste noen form for rudimentær digital kompetanse. Dette funnet tyder på at regjeringen bør initiere et omfattende digitalt program i grunnskolen og videregående skoler med sikte på å utstyre studenter med grunnleggende datakompetanse.
Hindringer for veksten av lovende næringer uten smokestacks I Sør-Afrika
Nøkkelen til å verdsette og realisere sysselsettingspotensialet i de fire utvalgte IWOSS-sektorene er å forstå begrensningene som for tiden hemmer veksten. I vårt papir identifiserer vi følgende nøkkelbegrensninger som hemmer den generelle økonomiske veksten:
- en ustabil strømforsyning;
- Press på fiscus, spesielt i forhold til offentlig lønnskompensasjon regningen;
- Begrensede tekniske ferdigheter i offentlig sektor; og
- høye nivåer av korrupsjon.
når det gjelder sektorspesifikke begrensninger, identifiserer vi blant annet kriminalitet og avstand fra nøkkelmarkeder( turisme); høye innsatskostnader og klimaendringer (hagebruk); manglende tilgang til kapital og strenge regler og standarder( agro-prosessering); og ineffektivitet i transport av varer (transitthandel).
i papiret foreskriver vi en rekke politiske anbefalinger som kan overvinne slike begrensninger. I stor grad tar disse politiske anbefalingene sikte på å:
- Fremme økonomisk vekst;
- Aktivere veksten av spesifikke IWOSS sektorer ved å ta sektorspesifikke begrensninger;
- Utvikle relevante ferdigheter som vil støtte veksten AV IWOSS sektorer; og
- Fremme inkluderende vekst.
Til Slutt tyder våre funn på AT IWOSS har en rolle å spille i å generere antall og typer jobber som kreves for å takle ungdomsledighet i Sør-Afrika. Blant de sektorene som vurderes, synes turisme og hagebruk spesielt godt plassert i denne forbindelse. Men viktigere, utfordringer forblir både fra perspektivet til den bredere økonomien og individuelle sektorer. Sør-Afrikas samlede vekstytelse må forbedres, og sektorspesifikke begrensninger må tas opp-spesielt de som er relatert til ferdigheter—for at potensialet i disse sektorene skal generere sysselsettingsmuligheter som skal oppnås.